FINNSAM

Utdrag från PDF-innehåll — indexerat för sökning:

Skandinavisk skogsfinsk konferens i Trysil den 2-4 juni 2017
av Bo Hansson
Skandinavisk skogfinsk konferanse ble arrangert i Søre Trysil 2 – 4 juni i 2017. Konferansen var et
samarbeid mellom FINNSAM, Tørberget Historielag og Søre Trysil Historielag. Arrangøren hadde god
bistand fra Galåsen Grendelag, Skjærberget Ungdomslag og Ungdomslaget Samhold Lutnæs.
Konferansen hadde 120 deltakere, hvilket så langt er deltakerrekord.
FREDAG 02. Juni 2017
I skinnende solskinn og med flagget til topps ble deltakerne ønsket velkommen i Galåsen. Det ble en mjuk
start med god mat og mulighet for å hilse på meddeltakere.
Organisasjonen FINNSAM innledet med å introdusere organisasjonen og sitt arbeide gjennom 25 år. 2017 er
således et jubileumsår for FINNSAM.
Første foredrag ble holdt i det gamle skolehuset og hadde tittelen ”Finnenes veg til Trysil”.
Lars Løbergs hovedoppgave ”En tidligkapitalistisk skogrevolusjon” fikk en sentral rolle i foredraget. Denne
viser hvordan Trysil så ut før og etter finnenes bosetning og tar for seg både landeiendom, næringsvei,
buskapsbestand og kornproduksjonen.
Finnene og bøndene i Trysil eide bare 10 % av jorden ved slutten av 1600-tallet. Privatiseringen av eiendom
økte så raskt, da kronen av økonomiske årsaker solgte ut mange private eiendommer. Dette ga finnene i
Trysil i større grad mulighet til å bli sjøleiere enn i finnebosettinger lengre sør på Finnskogen.

Finnegrendene tilsvarte i drøyt 100 år ca 20% av kommunens befolkning og areal. De ble i lika stor grad
påvirket av storskogbrukets framvekst som de øvrige bøndene i kommunen. Tiden etter skogdelingen i
1786 karakteriseres som rene ”klondyke tilstander” og finnene ble blant kommunens mest velstående bønder
i denne perioden.
Deltakende fikk bli med på en vandring i grenda og ble kjent med grendehistorikken, møte folket som bor
der i dag og ikke minst komme inn i de gamle stuene og møte fortiden til grenda. Vi ble invitert inn i
gammelstua i Påls og i Gammel - Jons og kunne, med gode skildringer, få innblikk i både folk og levemåte.
Det er fantastisk at den lille grenda allerede i 1757 omtales med eget gjestgiveriet i Nordgarn, som ett av i
alt 3 gjestgiverier i Trysil på denne tida. Trysils første bank startet her.

LØRDAG 03. Juni 2017
Avviklingen av konferansen på lørdagen kan summeres rundt tre hovedtemaer; utstillinger, temavandringer
og foredrag, og der dagen ble avsluttet med kransnedleggelse ved den skogfinske minnesteinen og
festmiddag på Oddheim, Lutnes.
Utstillinger
I Skjærberget ble det vist frem en utstilling om klær og klesskikk, og da i hovedsak kvinneklær.
Utstillingsdokker ble presentert som virkelige kvinner fra Skjærbergets historie. Utstillingsdokker med
klesdrakter ble vist frem som eksempler på klesskikk, iblandet historier fra disse kvinnenes hverdagsliv.
På Lutnes ble det vist frem tre ulike utstillinger, en neverutstilling og en magiutstilling og en utstilling om
laksefisket i Sandkilfossen. Neverutstillingen tok for seg den skogfinske tradisjonen med å flette gjenstander
i never. Utstillingen viste mangfoldet og gjenstandsrikdom som finnes i Søre Trysil. Neverutstillingen var
sentrert i og rundt en stor bjørk som var plassert midt på gulvet i utstillingslokalet.
Den andre utstillingen omhandlet magi, magiske tegn og vernesymboler. Denne utstillingen kunne sees på
som en forlengelse av magiforedraget som ble avholdt i tilstøtende rom i lokalet. Utstillingen viste frem et
representativt utvalg fra de fleste gårdene i Søre Trysil, der vi hadde funnet gjenstander med vernesymboler.
Den tredje utstillingen var om laks og laksefiske i Sandkildfossen, som var viktig ressurs for de første
bosetterne. Det var en liten fremskutt utstilling som bl.a visualiserte fangst av laks fra båt med ljøster og
ljøstergaffel. Samt bruk av skinninger og laksekurver.

Foredragene
Det ble avholdt to foredrag på lørdagen. Det første foredraget ble holdt i Skjærberget og omhandlet den
skogfinske bosetningen i grendene Skjærberget og Lutnes. Foredraget tok for seg tidsperioden fra slutten av
1600-tallet frem til midten av 1850. Og ga tilhørerne et innblikk skogfinnenes liv i Søre Trysil med
etablering og bosetting, svedjing og husdyrhold, tømmerhandel og velstand, integrasjon og forholdet de
hadde til Tryslingene.
Det andre foredraget foregikk på Lutnes og tok for seg trysilfinnenes bruk av magi og vernesymboler.
Foredraget er en forlengelse av et Magiprosjekt som har gått i Søre Trysil der man har dokumentert bruk av
magiske symboler på bruksgjenstander og bygninger. Foredraget gikk igjennom skogfinnenes forhold til tro
og «overtro» i bruken av disse vernesymbolene, finnes det spor av skogfinske tradisjoner i lokalhistorien i
Søre Trysil og på hvilke områder avviker den skogfinske tradisjonen fra den svenske og norske.

Vandringene
Det ble også avholdt to ulike temavandringer under seminardagen. I Skjærberget ble det arrangert en fottur
til en gammel skogs-rie, der deltagerne fikk en innføring i byggeteknikk og bruksområde til slike bygninger.
Alternativt til de som hadde utfordringer med å gå i ulendt skogsterreng ble det arrangert en guidet busstur
rundt i Søre Trysil der man fikk presentert de gamle skogfinske gårdene i området.
Den andre temavandringen foregikk på Lutnes der turen gikk til Vonfurustubben. Der tilskuerne fikk
presentert en magisk stubbe som de skogfinske innvandrere som kom til Lutnes på 1600-tallet, og deres
etterkommere gikk til med alle slags sykdommer, men kanskje alle mest med tannverk. Det ble fortalt en del
historier fra Lutnes om Vonfurustubben. Presentasjonen ble avsluttet med skogfinsk runesang.
Før dagen høytidelig ble avsluttet med en tre retters festmiddag inne i Oddheim, la ordførerne i Torsby og
Trysil kommuner ned en krans ved minnesteinen over de første skogfinske bosetterne på Lutnes. Sermonien
ble avsluttet med at publikum sang et vers fra de finske, svenske og norske nasjonalsangene.

SØNDAG 04. Juni 2017
Søndag ble innledet med foredrag fra Finnskogen Natur & kulturpark Motivet er å utvikle og ivareta
geografiske natur - og kulturområder ved å sette fokus på bedrifter, besøkende og økt bosetting. Finnskogen
Natur & kulturparks eiere kommunene Torsby, Trysil, Åsnes, Grue og Kongsvinger.
I styret sitter
Norsk Skogfinsk museum og Värmlands Museum (v/ Finnskogscentrum), samt representanter fra partnere
og frivilligheten. Hovedmålet er å forsterke det langsiktige og grenseløse samarbeidet rundt regionens
særpreg og ressurser blandt interesserte deltakere.

Finnskogen Natur & kulturpark bygger sin utvikling på to delmål:
* Finnskogen Natur & kulturpark skal utvikle en sterk identitet og merkevare som bidrar til kvalitetssikring
og bærekraftige produkter, arrangementer og opplevelser.
* Finnskogen Natur & kulturpark skal ivareta, levendegjøre og skape bevissthet om den skogfinske
kulturarven, bygdenes livsmiljø og regionens ressurser.
Etter foredraget fikk konferansen celebert besøk av Trysil sogneprest anno 1784, Axel Christian Smith
skikkelse som i full mundur fortalte om forholdene blant finnene i Trysil på denne tiden. I hans bok om
sognet finnes verdifulle beskrivelsen av skogfinnenes liv fra denne tiden. Med stor innlevelse og
engasjement fortalte sognepresten at ”fanden” ikke har mer at hente på finnskogen enn hos andre sognebarn.
Snarere motsatt; de besøkte kirken flittig. Han framhevde også deres gode hygiene og dyktighet.
Trysilforlaget har gitt ut boka Grepa kvinnfolk av Tove Lie. Forfatteren var selv tilstede å fortalte om
kvinnenes rolle i det skogfinske samfunnet. Spesielt skildret hun pionerkona Ingeborg Mortensdatter
Liitiäinen og Kari Olsdatter Tossavainen i Søre Osen. Den siste en handlingskraftig enke, som havnet på
tinget for at hun hardhendt og med hjelp av et vedtre jaget ut en overforfrisket mann fra sitt hus.
DNA i slektsforskning vokser som verktøy. Jan Myhrvold fortalte om ”Det skogfinske DNA-prosjektet”.
DNA er inndelt i haplogrupper som minner om blodgrupper, som er mulig å følge i rett nedstigende linje
både på mannsiden og kvinesiden. Ved at mange personer i både Norge, Sverige og Finland kan tilhøre
samme haplogruppe, er det mulig sikkert å kunne identifisere slektskap.
Etter konferansen avholdt FINNSAM sitt årsmøte.
Foredragsholdere:
Tove Granberg – velkomst
Ellen, Knut og Anders Galaasen – guider i Galåsen
Bo Hansson – ”Finnenes veg til Trysil”
Jan Myhrvold – Presentasjon av FINNSAM
Jan Myhrvold – ”Det skogfinske DNA – prosjektet”
Jon Arne Bye og Morten O. Lutnæs – ”Finnegrendene Skjærberget og Lutnes”
Jon Arne Bye og Birger Nesholen – guidet vandring til skogs-rie.
Kristian Bjørnstad og Elin Rydje – guidet busstur i Søre Trysil.
Morten O. Lutnæs – guide ved Vonfurustubben.
Jon Arne Bye og Morten O. Lutnæs – ” Magiske symboler”
Kristian Bjørnstad – ”Finnskogen Natur & kulturpark”
Ole Martin Norderhaug som sokneprest Axel Christian Smith
Tove Lie – ”Grepa kvinnfolk”